Jeg kom i prat med en franskmann på bursdagen til en venninne i går. Jeg sa jeg var norsk og han fortalte at han deltok på alle skandinaviske eventer i New York. På mitt spørsmål om hvorfor fikk jeg til svar: “I want the mother of my children to come from Scandinavia”.

Han fortalte at han likte skandinaviske jenter fordi han likte høye og “solide” jenter (jeg tror også blond sto høyt på listen, men siden jeg er brunette holdt han det for seg selv ;) . Han hadde datet en svensk jente og likte hennes avslappede holdning, og han var nå på utkikk etter sin neste skandinaver.

Det er ikke første gang jeg hører single mennesker deltar på eventer for bestemte land (som de ikke kommer fra). En amerikansk venninne med litt irske aner deltar på irske eventer for hun ønsker seg en ire.

Jeg får finne ut hva jeg ønsker meg og finne gruppen med høyest forekomst av menn fra dette landet… På listen er selvsagt Italia, men etter å ha sett “PS I love you” er det kanskje ikke så dumt å bli med på en irsk event.

Jeg er dog ambivalent til å delta på eventer for land jeg ikke kommer fra. Det er innimellom godt å treffe andre nordmenn/skandinavere eller europeere for vi har en felles forståelse. Treffe likesinnede er formålet med gruppene, og utvanningen med mange på leting etter en partner fra regionen/landet gjør eventen mindre interessant for de som kommer derfra. Jeg har gått på Eurocircle-eventer i håp om å bli kjent med europeere i New York, men flertallet på eventen var fra Asia eller USA. Det er kanskje grunnen til at europeere har sluttet å gå på dem…

Min venninne fortalte at hun hadde pratet med en annen amerikansk dame på den irske eventen, og denne damen var skuffet for hun følte mennene ikke var interessert i å date. Kanskje problemet egentlig var at de irske mennene hadde gått på eventen for å mingle med andre fra Irland, og da er det mindre interessant å snakke med en amerikansk jente med irske aner. Det er stor forskjell på å snakke med amerikanere med aner fra et land og de som har vokst opp i landet. Jeg opplever det med “nordmennene” jeg møter i USA, og jo flere generasjoner det er siden noen i familien bodde i Norge, jo større er forskjellen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende