Selv om jeg var hjemme i tretiden på fredag har det blitt lite tid til det man skal gjøre i helgen: Hente seg inn igjen.

Jeg startet med å hente en pakke på postkontoret (jeg sendte litt ting fra Norge da jeg var på ferie). Dersom man er hjemme så leveres pakkene her på døren. Jeg fikk den ene levert forrige lørdag, men de hadde ikke fått tak i meg de gangene de hadde prøvd å levere den andre. Jeg tok meg en time i solen, men så var det bare å komme seg på vaskeriet. Jeg har knapt hatt rene jobbklær de siste dagene. Jeg måtte legge meg tidlig siden bilen skulle på service klokken ti på lørdag (noe som betydde lite tid til å ta igjen underskudd på søvn lørdag morgen).

På servicen måtte jeg vente halvannen time i kø. Heldigvis hadde jeg tatt med en bok (faktisk fengende, den heter Beach Road av James Patterson), så tiden gikk fort. Regningen (oljeskift og litt sjekking) var ikke så verst; kun 21 dollar.  

Etter servicen tok jeg en tur på Target. Jeg har lenge hatt lyst til å kjøpe en ‘tralle’ til å transportere tøyvasken til vaskeriet, og det var på tide å anskaffe seg tørkestativ. Jeg tenkte at når jeg først er her, så kan jeg jo kjøpe litt andre ting også. Det ble noen cola-bokser, ‘treningsball’ for å gjøre sit-ups (må komme i bedre form), kleshengere, rengjøringsmidler osv. Det ble mye å bære, så jeg pakket ut trallen i garasjen slik at jeg kunne transportere endel i den. Da jeg kom til heisen ble jeg stående og vente i flere minutter. Til slutt innså jeg at den sannsynligvis ikke kom til å komme. Siden det ikke er trapper fra garasjen til første etasje (jeg har ihvertfall ikke klart å lokalisere dem) måtte jeg gå rundt blokken. På veien møtte jeg en nabo med fransk aksent. Han tilbød seg å ta i den ene siden av trallen i trappen. Han kunne fortelle at begge heisene var ute av drift. Jeg måtte dermed bære mitt storinnkjøp i trappene opp til min etasje. Han tilbød seg å hjelpe, så det gikk bra.

Det var varmt og klamt i går, så det ble en slitsom tur i trappene. Vel hjemme måtte jeg pakke ut og gjøre rent. Jeg skulle nemlig treffe en venninne på Manhattan senere og hun skulle overnatte. Det var derfor behov for å shine opp leiligheten.

I sekstiden bar det inn til Manhattan. Vi møtte en kollega av henne og konen på en bar. Så gikk vi på en kubansk restaurant på 8th Avenue rundt 22. street. De fleste kubanske restauranter har masse Cuba-inspirert innredning og de spiller latinsk musikk. Med varmt klima ute (faktisk varmere enn inne for tiden pga aircondition), så får man følelsen av å være på en liten reise når man går til en kubansk restaurant. Det var god mat. Etterpå gikk vi på noen barer. Vi var hjemme i 3-tiden.

Etter frokost på kafe dro vi inn på shopping på Manhattan. Vi stakk innom Daffy’s som er en rabattbutikk for masse merkevarer, slik som Century 21. Jeg har oppdaget at det finnes flere av dem på Manhattan. En som kalles Filenes basement og en annen i samme bygg heter DSW, og de ligger begge på Union Square. Den ene er masse sko (og utvalget er bra). Jeg synes Century21 har best utvalg av vesker, men den ene på Union Square har like godt utvalg av sko som Century21. De fleste har godt utvalg av jobbklær.  

Vi avsluttet byturen med en tur til en restaurant rundt Empire State Building. Vel hjemme måtte jeg nok en tur til vaskeriet. Jeg hadde ikke plass til å tørke alle klærne som burde vaskes på fredag, så jeg måtte vaske resten i dag. Nå nærmer klokken seg ti, og det er på tide å legge seg slik at jeg klarer å stå opp i sekstiden i morgen.

Vurdert til: av 13 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Litt oppdatering fra meg. Det er slitsomt å ta ferie. På privaten var det mange venner jeg måtte tilbringe tid med FØR jeg reiste og nå må jeg ha tid til å følge opp. Forrige helg ble det grilling, lunch og tur i parken. Det gikk ut over rydding og vasking i leiligheten. Jeg har knapt rene klær siden det er lite tid til klesvask på grunn av hektiske dager på jobben. Det er slitsomt å ta ferie i USA. Det er mye jobb som må gjøres før man drar for å være sikker på at det ikke blir et problem at man er borte. Siden det ikke er ’fellesferie’ i USA på samme måte som i Norge, så har det skjedd mye mens man er borte og i tillegg til å ta igjen jobb for 2 uker må man oppdatere seg på det som skjedde i mellomtiden. Denne uken har jeg vært på jobb til syv og åtte hver kveld. Jeg gleder meg til å kunne gå tidlig i morgen. Men, på grunn av lange arbeidsdager er det mye som må gjøres når jeg kommer hjem. Det er en haug med klesvask for jeg har ikke orket å gå på vaskeriet. Det er grunnen til det ikke blir så mye å skrive om i bloggen.

Håper jeg blir bedre ajour i løpet av helgen og samtidig får tid til litt moro.

Vurdert til: av 19 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg fikk denne av en europeisk venninne som bor i USA:
The following are actual stories provided by travel agents:

* A client called in inquiring about a package to Hawaii. After going over all the cost info, she asked, "Would it be cheaper to fly to California and then take the train to Hawaii?"

* A man called, furious about a Florida package we did. I asked what was wrong with the vacation in Orlando. He said he was expecting an ocean-view room. I tried to explain that is not possible, since Orlando is in the middle of the state. He replied, "Don’t lie to me. I looked on the map and Florida is a very thin state."

* I got a call from a man who asked, "Is it possible to see England from Canada?" I said, "No." He said "But they look so close on the map."

* Another man called and asked if he could rent a car in Dallas. When I pulled up the reservation, I noticed he had a 1-hour lay over in Dallas. When I asked him why he wanted to rent a car, he said, "I heard Dallas was a big airport, and I need a car to drive between the gates to save time."

* A nice lady just called. She needed to know how it was possible that her flight from Detroit left at 8:20am and got into Chicago at 8:33am. I tried to explain that Michigan was an hour ahead of llinois, but she could not understand the concept of time zones. Finally I told her the plane went very fast, and she bought that!

* A woman called and asked, "Do airlines put your physical description on your bag so they know who’s luggage belongs to who?" I said, "No, why do you ask?"
She replied, "Well, when I checked in with the airline, they put a tag
on my luggage that said FAT, and I’m overweight, is there any connection?" After putting her on hold for a minute while I "looked into it" (I was actually laughing) I came back and explained the city code for Fresno is FAT, and that the airline was just putting a destination tag on her luggage.

* A woman called to make reservations, "I want to go from Chicago to Hippopotamus, New York" The agent was at a loss for words. Finally, the agent: "Are you sure that’s the name of the town?" "Yes, what flights do you have?" replied the customer. After some searching, the agent came back with, "I’m sorry, ma’am, I’ve looked up every airport code in the country and can’t find a Hippopotamus anywhere." The customer retorted, "Oh don’t be silly. Everyone knows where it is. Check your map!" The agent scoured a map of the state of New York and finally offered, "You don’t mean Buffalo, do you?" "That’s it! I knew it was a big animal!"

——-

Min favoritt er beskrivelse av passasjer på bagasjetagen. Det er nok mange fornærmede amerikanske passasjerer som lander i Fresno…

Vurdert til: av 15 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg hadde ikke sett min niese på 5 år på halvannet år da jeg var i Norge. Jeg måtte derfor være tante på hennes prinsipper, og hun fant raskt ut hvordan hun skulle utnytte det.

En av de første dagene var vi sammen i sentrum. Hun fant ut at jeg skulle bære henne. Jeg kunne jo ikke si nei og tok henne på hoften. Hun veier rundt 20 kg, men hva gjør man ikke for å bli en populær tante. Da vi hadde gått et stykke møtte vi på min nevø på 19 år. Han ville slå av en prat og jeg sto der med min niese på hoften. Etter et par minutter sa min niese:
"Kan vi ikke gå videre snart. Det er litt slitsomt for meg å sitte slik."
Det var selvsagt henne den situasjonen var slitsom for….

Inne i en butikk begynte hun å spørre om jeg hadde en mann, og vi hadde denne samtalen:
Min niese: "Har du ingen mann?"
Jeg: "Nei"
Min niese: "Hvorfor har du ikke det?"
Jeg: "Hva skal jeg med en mann? Jeg trenger da ikke det."
Min niese: "Hvis du har en mann trenger du ikke å kjøre bil. Og du kan få en ring."
Etter denne samtalen måtte jeg spørre min søster om de hadde en tradisjonelle rollemønster-oppdragelse (noe min søster benektet).

Da vi var tilbake etter sentrumsturen ville jeg leke litt med hennes bror (min nevø på 20 måneder). Den beste måten å bli populær for barn i denne alderen er å leke fly med dem. Han koste seg når jeg løftet ham opp og svingte ham rundt. Da jeg hadde satt ham på bakken kom min niese på 5 år (og 20 kilo) og sa: "Nå er det min tur".
Når man bare ser dem en gang i året eller sjeldnere, så er det vanskelig å ikke gi etter for deres ønsker… Det kan være slitsomt å være tante.

Vurdert til: av 14 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag var jeg hjemme fra min 2-ukers ferie i Norge. Det var hyggelig å se familien igjen. Selv om det var ca halvannet år siden de fleste av mine 8 nieser og nevøer (fra 20 måneder til 19 år) hadde sett meg, så husket de meg og det gikk fort å få kontakten.  

Hjemturen startet med at flyet fra Newark var forsinket, så jeg tilbrakte ca 4 timer på Newark før jeg kom avsted. Dette gjorde at jeg ikke rakk flyet videre til Kristiansand, og måtte tilbringe ca 3 timer på Kastrup. Da jeg kom til Krisitansand var det ingen bagasje, den fikk jeg først 30 timer etter ankomst. Jeg har ofte følt at mange ting fungerer bedre i Norge, men kanskje det bare er det gode erfaringene som huskes. Jeg fikk ihvertfall en påminnelse om at det kan være mye rot i Skandinavia også, for det var mange som ikke fikk bagasjen sin.   

Siden jeg bestilte turen så sent fant jeg ut at jeg skulle overraske familien, og sa derfor bare til min mor når jeg skulle komme. Moren min hentet meg på flyplassen, og vi skulle til min søster som feiret bursdagen til to av barna. Jeg kom dermed til å treffe alle samlet. Min mor hadde kun fortalt søsteren vi skulle til at jeg kom, slik at hun forsto hvorfor min mor ble forsinket til selskapet.

Da jeg kom ble jeg møtt av min 15 år gamle niese med et hei. Jeg spurte om hun ikke var overrasket og hun sa nei. Så kom en svoger og sa bare "hei, hyggelig å se deg igjen". Det var bare en av tre søstre som ble utrolig overrasket. Jeg fikk forklaringen senere; to av mine søstre og niesen min på 15 år leser bloggen min, og her hadde jeg fortalt at jeg skulle hjem til Norge. Jeg fikk beskjed om at når jeg annoserer det på VG kan jeg ikke forvente at det skal forbli hemmelig.

Jeg hadde reist fra 25-30 grader i New York og i Norge var det kaldt, vind og regn. Jeg tok en tur til Oslo på slutten av den første uken. Jeg har endel ting i en bod og ønsket å hente noe for å ta det til USA. Den dagen jeg måtte ta flere turer opp til 5. etasje i et bygg uten heis var det 25 grader og sol. Jeg var helt utslitt og lemster i legger i flere dager etter all trappegåing med tunge kasser. Siden jeg skulle i min mormors bursdag neste dag måtte jeg kjøre tilbake, og fikk ikke nydt den eneste skikkelige solskinnsdagen i løpet av mitt 2-ukers opphold i Norge.

At jeg har blitt "amerikansk" merket jeg da jeg kikket på prislappene. Jeg regnet om prisene til dollar for å ha et sammeligningsgrunnlag. Mine første måneder i USA regnet jeg alt om til kroner. Og jeg uffet meg over hvor dyrt det er i Norge.

Hjemturen gikk bra, jeg hadde to flyskift og var spent siden det bare var en time å skifte fly. På flyet til USA fikk jeg en familie på 4 på de 3 setene ved siden av meg. Yngstemann var en 20-måneders gutt. Jeg hadde dagen før vært sammen med min nevø på 20 måneder, og han satt ikke stille i mer enn 2 sekunder (bortsett fra når han spiste is), og jeg var spent på hvordan denne gutten kom til å oppføre seg. Det gikk greit siden jeg så film og lyttet til musikk, og det var en søt gutt (selv om han støyet endel). Før flyturen startet unnskyldte faren bråket sønnen kom til å lage i løpet av turen. Jeg synes det er lettere å akseptere støy fra barn dersom foreldrene viser omsorg for sine medpassasjerer.

Jeg var hjemme i to-tiden i dag, og det var etter New York-definisjon blå himmel og 30 grader, så jeg fikk meg en fin sommerdag. Nå skal jeg prøve å holde meg våken i en times tid til, slik at jeg raskest mulig kan komme inn i ny døgnrytme. Jeg slet i ferien, det er alltid vanskeligere å gå østover for meg enn vestover (jeg er jo et B-menneske).

Vurdert til: av 15 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende