I forrige uke annonserte Disney at deres neste tegneserieprinsesse skal være svart. Etter å ha hatt hvite (Askepott, Snøhvit etc), arabisk (Jasmine), kinesisk (Mulan), indianer (Pocahontas) og blanding av menneske og fisk (Ariel) prinsesser, skal endelig svarte barn få sin rollemodell-prinsesse. Det ble tatt opp som en nyhet i The Daily Show denne uken:

Det tok sin tid, men det er godt å se at utviklingen går fremover også hos Disney.

Det sies at navnet skjemmer ingen, men "The frog princess" er ikke akkurat det mest tiltalende navnet, men det blir sikkert en helteprinsesse. Jeg lurer bare på hvorfor de to år før filmen kommer, er nødt til å lage et nummer ut av at neste tegneserieprinsesse er SVART.

Vurdert til: av 17 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En fordel med globalisering er at norske menn behøver ikke lenger å bare forholde seg til Norge som jaktmarked i sin søken på koneemne. Vi norske kvinner er heldige som har vokst opp i et demokratisk og sosialistisk samfunn, og vi har derfor muligheter til å klare oss selv dersom vi skulle være så uheldig å ikke finne oss en ektemann. Dette gjør at vi stiller krav til menn og deres bidrag i ekteskapet.

Heldigvis for norske menn så finnes det land hvor slike rettigheter for kvinner er helt fraværende, og i disse landene vil mange kvinner være takknemlige for en norsk mann og hans verdisyn på kvinner.

For å effektivisere jakten bør mannen starte med hva som er viktig. Synes han det er greit at kvinnen skal få lov til å ha sitt eget liv og realisere seg selv, så er Norden et utmerket jaktmarked. Marie Claire (amerikansk kvinnetidsskrift) rangerte Sverige som verdens beste land for kvinner, på en god andreplass kom Norge etterfulgt av Danmark, Finland og Island.

Ulempen med likestilling er at mannen kan bli nødt til å gjøre noe husarbeid, og dersom dette er et problem anbefales land hvor likestillingen ikke er kommet fullt så langt. Det finnes muligheter i den vestlige verden og USA kan være et godt eksempel.

Fordelen med USA er at det er høy velstand og kulturforskjellene er ikke så store. For mange amerikanske kvinner er drømmen å finne en mann som kan forsørge henne. Disse kvinnene ønsker å være hjemme og passe barn. Ulempen med USA er at amerikanske kvinner er i stand til å klare seg selv, så ekteskap er ikke eneste løsning. Hun stiller derfor litt krav om å bli verdsatt. Forlovelsesringen skal være minst 1 karat, men hva betyr vel 10 000 dollar for en forlovelsesring så lenge kvinner er fornøyd med å være hjemme. I tillegg er det viktig å gi henne oppmerksomhet i form av åpning av dører, tid sammen med henne og restaurantregningen betales alltid av mannen. USA er et forbrukssamfunn, og for å komme i betraktning bør inntekten være over middels.  

En annen mulighet er å oppsøke land hvor kvinnene ikke har noen rettigheter, og mange land i Asia er ikke å forakte. Jeg har lest en blogg fortelle om Filippinene. Her har kvinner akseptert 1000 kroner i erstatning for sønnen som ble påkjørt, for hun trengte penger til mat og sønnen kunne jo ikke lenger forsørge henne. En annen kvinne måtte akseptere at arbeidsgiveren hun var hushjelp hos misbrukte hennes 1 år gamle barn, fordi hun som enslig mor hadde vanskelig for å finne annen jobb.
I slike land vil en norsk mann med norske verdier være kjærkommen, og anbefales på det sterkeste.
Fordelen med slike land er at man med vanlig norsk inntekt kan leve veldig godt, og tilbudene blir derfor mange. Jeg er overbevist om at dette kan bli et lykkelig ekteskap så lenge dere bor i hennes hjemland. Det kan gå fint i Norge, men det er en fare for at kvinnen blir oppmerksom på at kvinner faktisk har et valg. Da er det ikke sikkert at hun forblir fornøyd med å kun være til for å tilfredsstille mannen.

Lykke til i jakten!

Vurdert til: av 17 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I går var det 8 deltakere igjen i The Apprentice LA. Siden de var skjevt fordelt måtte den ene gruppelederen velge ut en som måtte gå over til det andre laget. I gruppen var det to som er forelsket, og gruppelederen sa at han måtte velge en av dem siden de representerte de samme styrkene i teamet.

Gruppelederen valgte å sende over damen til det andre teamet. Hun ble skikkelig såret, men det som skuffet henne mest var at han hun flørtet med ikke hadde gjort et forsøk på å hjelpe henne. Det skuffet mer enn at hun ble valgt ut av gruppelederen.

Mannen i forholdet følte seg urettferdig behandlet. Han mente det var ikke så mye han kunne gjort og det måtte skilles mellom business og privat, og dette var business.

I styrerommet tok Donald Trump episoden opp med damen. Han sa at alle så at denne mannen var vilt forelsket i henne. Han spurte om hun var skuffet over at han ikke hadde forsvart henne eller gjort et forsøk på å forhindre det som skjedde. Trump var helt klar på at hun bare måtte droppe den mannen. En mann som ikke kjempet for damen han var forelsket i når slike ting skjedde var ingenting å samle på.

Da jeg så utvelgelsen skjønte jeg at mannen ikke kunne gjøre så mye. Før gruppeleder sa hvem som skulle over ga han argumentene, og mannen aksepterte bare beslutningen.

Donald Trumps sterke reaksjon og klare tale om hendelsen får meg til å stille noen spørsmål:

- Forventer jeg for lite av menn siden jeg skjønte hvorfor han ikke gjorde noe? 

Det er sjelden jeg hører om menn som virkelig står på for sine damer tidlig i forholdet. De fleste attraktive menn er vant til å bli sjekket opp og gidder ikke ofre så mye innsats. Denne mannen er en kjekkas og jeg hadde falt pladask hadde han vært forelsket i meg. Jeg hadde nok oversett slike karaktersvakheter, fordi han hadde hatt så mye av det andre, men er dette fella jeg alltid går i?  

- Er det bare menn av Trumps kaliber som vet å ta vare på damene sine?

Vurdert til: av 15 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg hjalp min mor å plukke ut reisegave til mine søstre, nieser og nevøer. Hun pleier vanligvis å komme hjem med en enkel turist-T-skjorte i størrelse XL til oss, og disse er kun egnet til trening og arbeid når ingen ser på. Jeg hadde lyst til at hun skulle kjøpe noe som hadde litt bredere bruksområde.  

Jeg vet at mine søstre liker T-skjortene på GUESS. Jeg plukket ut en til hver som passet stilen og fargene deres, og var spent på hvordan mine tre søstre likte resultatet.

Jeg ringte min mor i går . Min niese på snart 15 år som var på besøk tok telefonen. Jeg hadde plukket ut en T-skjorte på GAP til henne, og spurte hvordan hun likte T-skjorten. Hun spurte hvilken jeg mente, siden hun hadde fått velge blant flere. Jeg sa at det var den lyseblå fra GAP som var til henne, og hun sa at det var denne hun hadde valgt. Men, hun hadde også fått en GUESS T-skjorte for å vaske bilen til min mor. Jeg skjønte at hun hadde fått en av T-skjortene jeg hadde plukket ut til søstrene mine.

Jeg ba om å få snakke med mamma, og sa at den T-skjorten var til Anne. Mamma svarte at min niese hadde likt den så godt og hun hadde fått den, men hun hadde måtte jobbe for den (vaske bilen). Min søster kunne få en av NY T-skjortene hun hadde kjøpt (6 for 10 dollar) i stedet.

Her er stilen på T-skjorten min søster skulle fått i en kledelig rødfarge:

Her er T-skjorten min mor mente var en fullgod erstatning, sikkert i størrelse XL:

Jeg synes litt synd på min søster, særlig siden de to andre får sine stilige GUESS T-skjorter. Jeg snakket med en annen søster som var hos min mor, og hun lo med meg over min mors holdning om at en T-skjorte er en T-skjorte. Hun så T-skjortene ved siden av hverandre.  

Vurdert til: av 16 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vurdert til: av 20 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg hørte nettopp på nyhetene at Naomi Campbell startet Community Service i dag. Hun er dømt etter å ha kastet en mobil på maiden. Det sies at krangelen gjaldt et par bukser som var borte. Hun skal feie gulv på Manhattan i 5 dager.

Jeg øynet først håp om en ny severdighet her i NY, men myndighetene hadde lært av mediaoppstyret da Boy George feiet på Manhattan. Hun skal derfor jobbe innendørs. Det ble sagt på nyhetene at hun hadde fått en god start og møtte i en Cavalli-genser. 

Det diskuteres selvsagt om det er riktig at hun skjermes siden en del av straffen er å gjøre det i alles påsyn. Det sies at hun må bruke en skitten arbeidsdress. Hun fikk ikke lov til å få den på forhånd for å vaske den først. Hun skulle ikke få særbehandling.  Jeg trodde man kunne kjøpe seg ut av alt i USA, men det kan umulig stemme.   

Jeg synes historien er veldig amerikansk. Lurer på om slike straffer finnes i Norge.

http://abclocal.go.com/ktrk/story?section=entertainment&id=5132982

Vurdert til: av 17 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dagene går for det meste til å ta meg av moren min som er på besøk. Været har vært skiftende i løpet av de 10 dagene hun har vært her. Mars er helt klart måneden med all slags være i NY-området.

Da hun kom var det surt og kaldt på grunn av kald vind, så de første dagene ble det mye innendørs og store kjøpesenter. Det bedret seg i helgen og det var på pluss-siden av gradestokken.

Tirsdag var det bra temperaturer og vi tok en tur til Brooklyn. Onsdag var det opp mot 21 grader, og noen hadde til og med funnet fram shortsen. Det var en fin dag å gå på Woodbury Common. På torsdag morgen var det forsatt varmt (over 15 grader), men i løpet av kvelden kjølnet det og det ble regn og kald vind. I går var det "snøstorm" og mange minusgrader, så i løpet av to dager skiftet været fra nesten sommer til skikkelig vinter.

I helgen skal vi besøke venner og familie sør i New Jersey. Noen av min mors søskenbarn bor i samme by som Bruce Springsteen og Jon Bon Jovi, så kanskje vi får se noen kjendiser. Det er fortsatt kaldt, så jeg tviler på at de er ute. Søskenbarnet vi besøkte forrige helg fortalte at de så dem rundt, sammen med sine livvakter. Barna gikk på en eksklusiv privatskole i området og hadde livvaktene med på skolen.
De fortalte at når jentene i Sex & singelliv var i The Hamptons, var de egentlig i nabolaget deres i New Jersey. Det var billigere for dem å filme i New Jersey enn The Hamptons, men The Hamptons høres finere ut. Sopranos hadde også filmet scener i området.
De inviterte meg til å komme ned til sommeren. Det var fine strender i området, så det kan være gøy. Søskenbarnet er bare 9 år eldre enn meg. De er barnløse og har en ungdommelig livsstil.

I dag skal vi et stykke sørover i New Jersey. Det har heldigvis sluttet å snø så forhåpentligvis er det bart på veiene.

Vurdert til: av 18 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag har min mor og jeg vært en tur på Manhattan. Etter en tur i Central Park gikk vi ned Broadway til Times Square hvor vi spiste hamburger på Fridays. Vi gikk videre nedover mot 34. street. Det var tidlig kveld og masse mennesker i gatene. Jeg var bevisst at  vi ikke måtte kom bort fra hverandre, og vi klarte å holde sammen hele Times Square.

Etter hvert ble det mindre folk, men fortsatt folksomt. Vi hadde nettopp krysset 34. street ved Macys og jeg trodde hun gikk rett bak meg. Jeg gikk litt til høyre mot T-bane-nedgangen, og plutselig kunne jeg ikke se henne.

Min første tanke var at hun har ikke mobil eller nøkler til leiligheten, og jeg var usikker på om hun hadde adressen og telefonnummeret mitt med seg. Det var ingen måte jeg kunne få kontakt med henne og jeg kikket i alle retninger. Min mor er 64 år og ingen bymenneske, så jeg begynte å bli bekymret etterhvert som tiden gikk.

Jeg tok opp mobilen, slik at jeg kunne høre den dersom hun prøvde å ringe meg. Jeg tenkte på hva søstrene mine ville si dersom noe skjer til henne. Jeg gikk ned trappen til T-banen tilfelle hun hadde skjønt hvor vi skulle, men hun var ikke der. Jeg gikk tilbake til stedet jeg så henne sist, og håpte at hun ville komme tilbake dit.

Etter ca 10 minutter ringte mobilen min. Det var henne, og hun fortalte på hvilket hjørne hun sto. Jeg gikk bort dit og så at hun sto med en politimann. Hun hadde stoppet ham og spurt om hjelp. Han hadde tilbydd henne å låne mobilen for å få kontakt med meg. Hun hadde fortsatt nedover mot 33. street da jeg gikk bort til T-banen. Det løste seg heldigvis bra, men jeg var virkelig bekymret for henne en periode.

Vurdert til: av 11 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har besøk av min mor som skal være her i 2 uker. Hun hadde egentlig ingen planer om å komme, men jeg hadde bonuspoeng hos SAS som gikk ut i oktober. Jeg hadde bestilt hjemreise til meg selv i november, men da jeg mistet jobben i slutten av september bestemte jeg meg for å vente til jeg hadde fått ny jobb. Jeg tilbydde mamma å bruke mine poeng, og hun bestemte seg for å ta turen.

Siden vi har forskjellige interesserer og matsmak blir det litt omstilling på meg. I går spurte jeg hva slags mat vi skulle spise til middag. Hun svarte at hun spiser jo alt, noe jeg er helt uenig i, og så lenge hun ikke er ærlig på hva hun ikke vil spise, så blir det alltid feil. Jeg brukte da min vanlige metode for å få henne til å innrømme at hun er kresen, og vi hadde denne dialogen:

"Så fint, da går vi på indisk restaurant", sa jeg.
"Jeg kan spise det meste, men indisk kan jeg ikke ha", svarte hun.
"Okay, da tar vi sushi", sa jeg.
"Nei, jeg kan ikke spise rå fisk", svarte hun.
"Jeg trodde du kunne spise all slags mat. Hva med meksikansk da?", spurte jeg.
"Det må ikke bli for krydret", svarte hun.

Vi begynte å nærme oss hva jeg måtte velge vekk, og det var ikke så mange restauranter igjen. Jeg foreslo italiensk, og hun syntes det virket bra. Men, hun var ikke helt fornøyd med lasagnen, den smakte ikke slik hun lager den. Til slutt var hun enig i at kanskje hun ikke kan spise alt når hun er i utlandet, men hjemme så spiser hun alt. Hun er kanskje fleksibel for en dame i 60-årene, men hennes inntrykk av seg selv som altetende er litt selvbedrag…

På søndag skal vi besøke et av søskenbarna hennes. Hun har 7 søskenbarn og en tante i området, og hun har lyst til å hilse på noen av dem. Det er fint for meg å hilse på familien. Jeg har noen tremenninger jeg ikke har møtt som bor i NY og NJ, og det er fint for meg å utvide nettverket.

Vurdert til: av 15 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I det siste har to mannlige venner (som jeg regner som bare venner) vært lite flinke til å følge opp meldinger. For begge er det endring i forhold til den første tiden jeg kjente dem. Det er to måneder siden jeg traff dem sist. Jeg begynte å lure på om det var noe jeg hadde gjort, og sendte derfor en mail til begge i dag for å avklare om alt er i orden.

Min homofile venn ringte en times tid etter mailen. Han beklaget at han ikke hadde fulgt opp. Han hadde vært så opptatt med å avslutte et prosjekt, og det hadde kommet i glemmeboken. Han takket for at jeg minnet ham på det. Han vil møtes igjen snart, men det kreves litt planlegging siden han ikke lenger bor i NYC.

Den andre mannlige vennen kjenner jeg ikke så godt, men han har vært veldig hjelpsom med jobbmailer, og vi har hatt en munter tone på mail.
Akkurat nå har jeg noen spørsmål som best besvares i en samtale. Jeg sendte en melding i går, og spurte om vi kunne snakkes på telefon og når det evt passet. Han svarte ikke.
I dag fant jeg ut at jeg skulle spørre rett ut om det er noe galt. Her er et avsnitt i mailen min:
"Some times I get a feeling you don’t want to speak with me, just email contact, and I wonder if I’ve said or done something. I appreciated learning to know you. Please let me know if there is something wrong as I’d like us to be friends."

Hans svar var:
"I’ve been in Virginia with my daughters all weekend."

Menn skal være tøffe, men innimellom virker det som de er konfliktsky. I dating lar de være å ringe og svare på mail, og så må jo dama etterhvert skjønne at han ikke er interessert….  Dette gjør også menn i ledende stillinger og som burde være vant til å ta konfrontasjoner.

Hadde jeg datet fyren, så hadde jeg skjønt at det var et hint, men vi har bare vært venner og han virker interessert i vennskap. Min homofile venn skjønte umiddelbart at han måtte snakke med meg. Den heterofile mannen derimot har ikke skjønt at jeg sitter med spørsmål jeg trenger svar på eller han velger å ikke svare på dem. Han bare forteller hva han har vært opptatt med i helgen.

Skjønner ikke heterofile menn at når en kvinne spør rett ut, så ønsker hun et svar på spørsmålet, ikke en forklaring på hvorfor spørsmålet ikke er besvart?

Vurdert til: av 16 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende